

Mindfulness meditasjon
Bare ti minutter med mindfulness meditasjon daglig forbedrer kognitiv funksjon.
En spennende studie som målte hjernens aktivitet med EEG viste at deltakerne etter åtte uker med 10 minutter daglig pustemeditasjon (en meditasjon hvor du fokuserer på følelsen av pusten som går inn og ut av kroppen) ble mer konsentrerte. De klarte å holde informasjonen mer aktivt i minnet, en funksjon som kalles for arbeidsminnet. Hjernen ble mer effektiv og trengte færre hjerneressurser for å gjøre oppgavene.
Det er spennende at bare det å fokusere på pusten kan ha en slik effekt på konsentrasjon og arbeidsminne. Forskerne bak studien antar at dette skjer på grunn av at meditasjon er en slags hjernenettverkstrening hvor de samme hjernenettverkene blir aktivert gjentatte ganger og derfor blir mer effektive. Det synes som at denne formen for meditasjon påvirker områder i hjernen som har som oppgave å koordinere forskjellige deler av hjernen.
Og det er enkelt å se hvordan dette er relevant i det daglige liv. Det å kunne være konsentrert, kunne skille uviktig fra viktig informasjon og å holde det i minnet er nyttige egenskaper og ferdigheter i uoversiktlige situasjoner hvor vi blir overveldet.

Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel? Klikk her for beskjed. ;)

Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel? Klikk her for beskjed. ;)


Første bud er å forstå kroppens stressrespons!
En stressrespons settes igang når hjernen mottar en melding fra øynene eller ørene om opplevd fare. Denne sensoriske informasjonen går til amygdala(i hjernen) for emosjonell prosessering. Når den oppfatter fare, sender amygdala et nødsignal til hypothalamus. Dette området av hjernen kommuniserer med resten av kroppen gjennom det autonome nervesystemet, som inkluderer det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet (SNS) fungerer som en gasspedal i en bil.Det utløser kjemp-eller-flykt-responsen, og gir kroppen et utbrudd av energi som svar på stress. På den annen side fungerer det parasympatiske nervesystemet (PNS) som en brems. Det utløser "hvil og fordøy" -responsen for å roe ned kroppen når faren har gått over.
Når det sympatiske nervesystemet aktiveres, sendes signaler til binyrene slik at de frigjør adrenalin i blodet. Dette fører til de fysiologiske reaksjonene på en stressende situasjon som økt respirasjon,

Når den opprinnelige adrenalinbølgen avtar, aktiverer hypothalamus HPA-aksen for å vedlikeholdet nivået av vaktsomhet. Det gjøres ved å frigjøre kortikotropinfrigivende hormon (CRH) og hypofysen frigjør adrenokortikotropisk hormon (ACTH). Dette hormonet forteller binyrene at de skal frigjøre kortisol. Cortisol holder kroppen i ånde og i høy beredskap.
Når en stressende hendelse til slutt avtar, faller kortisolnivået, (kortisol er stresshormonet) og PNS - "bremsen" - slår av kroppens stressrespons. I det minste er det slik det skal fungere når alt er i orden!
Langvarig stress...
Dessverre er det mange som ofte blir værende i stressreaksjonen altfor lenge.

Hjelpemidler for Stress
Når du lever en stressende livsstil, enten det er kortsiktig eller langsiktig, er det noen næringsmidler som kan hjelpe kroppen din til å takle stress. Det beste med disse er at naturlige produkter vanligvis ikke har noen bivirkninger, så de er trygge for alle å bruke, også for barn som lider av stress og angst.
Magnesium
Magnesium er et beroligende mineral som hjelper hjernen vår til å takle frykt, angst og nervøsitet. Symptomer på magnesiummangel inkluderer paranoia, angst, depresjon, forvirring, sinne, nervøsitet og søvnløshet. Magnesiumlagrene i kroppen tømmes raskere i tider med stress, så det er viktig å supplere Mg i tider med økt stress eller bekymring.
Serotonin er en nevrotransmitter som spiller en viktig rolle i reguleringen av humør og hvordan hjernen håndterer stress og angst. Ved god regulering av søvn reguleres også nivåene av serotonin. Sliter du med søvnregulering kan du bruke Melatonin for å få en god søvnrytme.
Ginkgo biloba er et ekstrakt avledet fra bladene til det kinesiske Tempeltreet. Den inneholder flavonoider og terpenoider som har sterke antioksidantegenskaper. Disse kan bidra til å redusere utviklingen av aldersrelaterte sykdommer. I tillegg viser forskning at Ginkgo kan hemme kroppens frigjøring av kortisol og tilhørende høyt blodtrykk.
Pasjonsblomst
Pasjonsblomst (Passiflora incarnata) er en klatrebusk hjemmehørende i de tropiske delene av USA. Naturmedisinere anbefaler den for nervøsitet, irritabilitet, uro og bekymring og problemer med innsovning og søvnkvalitet.

L-Theanine
Alfahjernens bølgetilstand er frekvensen som hjelper oss til å roe ned når det er nødvendig og fremmer følelser av dyp avslapning. Under en stressrespons kan det oppstå et fenomen som kalles "alfa-blokkering". Dette innebærer overdreven beta-aktivitet og veldig lite alfa.
Inositol
Inositol (eller vitamin B8) er en naturlig forekommende forbindelse som er nødvendig for celledannelse, nerveoverføring og fettransport i kroppen. Kroppene våre lager inositol, og det finnes også i bønner, nøtter, cantaloupe og hvete.
Fordi inositol også fungerer som en sekundær budbringer for cellulær signalering i hjernen, fører lave nivåer av denne forbindelsen til en nedgang av serotonin og dopamin. Dette spiller en direkte rolle i stress, depresjon og angst. Denne studien viser hvordan inositol kan hjelpe mennesker som lider av angst og panikkanfall. Videre rapporterer forskere om fravær av bivirkninger ved bruk av dette naturlige produktet.
B Vitaminer
Fordi vitaminmangel i mikronæringsstoffer kan bidra til endrede stemningstilstander (inkludert arbeidsspenning og psykiatriske symptomer), kan tilskudd forbedre opplevd stress og store humørsvingninger. Spesielt kan høye doser B-vitaminer være effektive for å forbedre humøret.
Lysin og arginin
L-lysin og L-arginin er aminosyrer kroppen din bruker til å produsere proteiner, hormoner, enzymer og antistoffer. Når de tas sammen, kan de normalisere hormonelle stressresponser. Videre hjelper denne duoen til med å redusere kortisolnivået som en virkningsmekanisme for å avlaste stress.