Snart klar for avreise og jeg er redd

Snart klar for avreise og jeg er redd
Nå stresser jeg med coronasertifikat. 

Jeg er i orden, trippelvaksinert og good to go. 

Men Amelia fikk jo Covid for et par uker siden. Vi tok hjemmetest og den var positiv og hun var syk ei uke. Sjabby etterpå også, men det er hun jo allerede, så jeg var egentlig ganske lettet over at hun nå var ferdig med covid tilsynelatende uten altfor store skader…hadde jo vært redd for hva det kunne gjøre med henne….

Hun meldte selv inn til kommunen at hun var smittet, snakket med de og fikk retningslinjer. 
Men det var INGEN som sa at hun må ta en pcr-test for å få coronasertifikat som hun trenger for å reise. 

Og dette burde jeg visst. Jeg er sykepleier, jeg jobber med helse, jeg burde sjekka med en gang. Men jeg var så sliten og engstelig at det gikk meg hus forbi. 

Kom til å tenke på det etter at det hadde gått nesten to uker…..shit, blir dette registrert???
Så fikk hun tatt en pcr-test og den var heldigvis positiv og den ble registrert. 

DET TAR 11 DAGER FØR DEN HAVNER PÅ HELSENORGESIDEN. 
Det er på fredag. To dager før vi reiser. Hva om den ikke kommer dit av en eller annen grunn???

Ja jeg stresser med alt og ingenting og det er fordi jeg er redd. 
Jeg er redd for at hun ikke skal bli frisk. Jeg er redd for å fly.
 Jeg er redd for at vi ikke skal komme oss til Gdansk, jeg er redd for at hun skal bli sykere enn hun er. 
Jeg er redd for alt mulig akkurat nå. 

Kjenner du følelsen? 

Det nærmer seg kanskje en løsning og da blir alt skummelt? 
Skal tro om Amelia er redd? Hun sier ikke noe om det når jeg spør, men hun sier hun later som at dette er en ferietur bare. 

Søndag om ei uke sitter vi på flyet med coronasertifikater. Jeg har bedt fastlegen hennes om å skrive et dokument på at hun hr gjennomgått corona nylig og er «friskmeldt» fra det. 

Mens vi pakker og forbereder oss på seks uker i Gdansk spiser vi frønæringa vår og tar oljene våre og prøver å forebygge så godt vi kan. 

Vi har nå fått inn over 100 000 på spleisen, det er 2/3 av det vi tror trengs og det er helt utrolig hvor mange nydelige meldinger vi har fått. Jeg har blitt rørt til tårer mange ganger av de meldingene vi har fått. 



Takk for at du følger med på denne reisen. ♥️

Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel om Amelias behandling? Klikk her for beskjed. ;)

Hvordan kan julen bli julete i år også?

Hvordan kan julen bli julete i år også?
Nå nærmer det seg jul med stormskritt... og aldri har vel jula sett rarere ut for de fleste. 

Ikke kan vi være storfamilien samlet, og ikke tør vi besøke besteforeldre og gi de en juleklem, og ikke skal vi gå en hel gjeng og holde hverandre i hendene rundt juletreet i år på juletrefester. 

Blir det jule-følelse da? Får vi følelsen av lykke og fred til å senke seg på lille julaften?

For mitt vedkommende og veldig mange helsearbeidere med meg, ser jula alltid rar ut. Sjelden har vi "fri" i jula, vi må som regel jobbe noen av helgedagene, og de fleste av oss jobber deler av julaften anna-hvert år. Det blir jul uansett! 

Det handler om innstilling, hva vi tenker, og hvordan vi legger opp dagene våre. 

De aller fleste ser ut til å ta inn juletreet tidligere for hvert år, da blir det litt mer jul i hele desember og det er koselig. I "gamle dager" da mammaene var hjemme og lagde jul og bakte alle syv sortene og strøk skjortene, da hadde man god tid til å ta inn juletreet på lille julaften og pynte det da. 

Vi som lever litt mer hektisk må spre oppgavene litt utover hele desember slik at vi kan sette oss litt nedpå til slutt på julaften. Jeg sier ikke at de ikke hadde nok å gjøre tidligere, men de var mere i heimen og jobbet. 

Så handler det også mye om hvordan vi tenker. Hvordan vi føler at det skal være for at det skal være jule-følelse helt inn i sjela. Kanskje må vi jobbe litt mer for den følelsen i år?

Hva med å fokusere på det vi kan være takknemlige for? 
Jeg kan starte! 

Jeg er takknemlig for at Alvilde kom hjem fra Kristiansand frisk og rask og for at vi får mange dager sammen i desember. OG jeg er takknemlig for at Amelia også er hjemme mye av desember på grunn av hjemmeskole..... 

Hvilken dag vi skal åpne julegaver sammen på, har vi ikke helt fått bestemt ennå, fordi både Alvilde og jeg jobber i helsevesenet, så har vi ikke fri på samme kveld akkurat de viktigste dagene rundt julaften.....OG ungene skal feire selve dagen med farmor og farfar antakelig, ingenting er helt bestemt heller ennå på grunn av sykdom....sånn er det hos oss denne jula. 

I tillegg så har stekeovnen min begynt å jukse noe fælt, så det blir ikke mye bakeglede. Like greit, vi spiser jo ikke opp alle de småkakene likevel. Nå skal det planlegges og prioriteres hva vi faktisk kommer til å spise opp. 

Juletre skal jentene og jeg handle om litt, og de skal få pynte det i morgen mens jeg er på jobb i klinikken. (Når jeg ikke er på jobb som sykepleier i hjemmesykepleien, så er jeg som regel i klinikken min og jobber som kosmetisk sykepleier)

Så tror jeg jammen vi skal se om vi får en slags julekveld i morgen kveld, siden jeg jobber netter i hele helga og i neste uke reiser jentene til sine besteforeldre....tror vi. 

Julefølelse, den må vi lage selv med gode dufter i huset, julemusikk fra radio eller tv og julefilmene vi liker å se hvert år. 


GOD JUL!

Vil du ha em mail neste gang jeg blogger? Klikk her!


Hvem inspirerer meg?

Hvem inspirerer meg?
Hvem Inspirerer meg?

Den første jeg tenker på når jeg skal si hva eller hvem som inspirer meg, er  min mamma. Hun er helten i livet mitt, den faste klippen, den som alltid er der.

Etter at jeg ble mamma selv, skjønte jeg jo litt bedre hvordan hun kanskje følte og tenkte, og herreguuuud, tenk å ha fem jenter og en gutt som alle hele tiden skal ha sin del av deg, bli sett av deg og ha tilbakemeldinger fra deg….for en velsignelse og samtidig for et slit. 

Hun er fremdeles den jeg går til med både sorger og gleder, hun er en av mine beste venninner og sjelesørger! Hun inspirerer meg hver dag! Tenk at hun loffet rundt alene i India og Peru i flere måneder etter at hun ble pensjonist tidlig, fordi kroppen var utslitt etter et helt liv med hardt arbeid. Tar av meg hatten!

All ære til alle mødre!

Så er det jo flere personer som underveis i livet er inspirasjonskilder.

Da jeg var liten var jeg veldig inspirert av Pippi Langstrømpe, og det har igrunnen aldri helt sluppet taket. Hun følger ingen opptråkkede stier, hun gjør det meste på sin egen måte, og hun er supersterk. 

Vi hadde en gyngehest i tre, og den drev jeg og løfta på, akkurat som Pippi løftet sin hest. 

Som voksen er jeg mest inspirert av utsagnet hennes om at «det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!» 

Det har hjulpet meg når jeg mange ganger er redd for det ukjente, kaster meg ut i oppgaver jeg ikke kjenner fra før, og angsten for å ikke lykkes sniker seg innpå. 

Det er da jeg bruker hennes utsagn om at …..det klarer jeg helt sikkert…. og så må man jo spørre seg: «hva er det verste som kan skje hvis jeg ikke klarer det? 

En annen person jeg ofte tenker på er Moder Teresa og hennes innstilling. Hun ble spurt om å marsjere mot krig, og da svarte hun etter sigende at hun marsjerte ikke MOT noenting, men hun marsjerte gjerne FOR fred!

Dette har jeg ofte tenkt på, og de siste årene har jeg lest og hørt en del på kloke mennesker som driver med mindfulnes.

Hva er dette? Hva handler det om? 

Jo, det å være bevisst, bevisst egne tankemønstre og hva som til slutt fører oss til de handlingene vi utfører.

Det er slik at våre tanker er små energifelt som vi sender ut i universet, og de returnerer så tilbake til oss, gjerne forsterket. Så når vi sender ut negativt ladde tanker, så kommer de tilbake til oss kanskje enda mer negative enn da vi sendte de ut uten å tenke over det.

Sender vi ut positive tanker, så returnerer de også til oss flere ganger forsterket. 

Så når Moder Teresa ikke ville marsjere MOT krig, men FOR fred, var det fordi hun visste at det vi legger energi og krefter i, det forsterkes i oss. 

Når jeg trenger ekstra motivasjon og inspirasjon, så setter jeg på «The Secret» på Storytel
Jeg har lest boka flere ganger etter at mamma anbefalte meg den for mange år siden, og jeg liker å høre på de positive affirmasjonene når jeg kjører bil. Spesielt når livet blir vanskelig og det blir mabge oppoverbakker, bratte sådanne også….da synes jeg «hemmeligheten» er en hjelp for meg.

Hvis du ikke har lest den, vil jeg absolutt anbefale den. Du kan finne den via linken her: Storytel  

Les eller lytt til et kapittel om gangen, den er veldig lettlest, men stikker dypt om du lar den. Anbefales på det sterkeste for alle som ønsker å være bevisst egne tankemønster og ønsker å få det bedre i alle områder av livet.

En annen person som også inspirerer meg er Lousie L. Hay.
Hun døde i 2017 som en gammel dame, og hun har inspirert og motivert 1000-vis av mennesker over hele verden. Hun lagde flere bøker, og mye av hennes arbeid ligger på Youtube og på Spotify. Sjekk henne opp, hun er fantastisk å ha på øret.

Ser du at jeg bare har nevnt kvinner her? 

Hvordan ser din liste ut? Skriv det gjerne under her, kanskje kan vi gi hverandre flere ideer.


Vil du ha mer informasjon om hvordan du kan ta ansvar for din egen helse? Her er mine tre gratis tips for bedre immunforsvar!

Liker du bloggene mine? Hvis du vil ha varsel når jeg har blogget, signer her så får du varsel rett i postkassa di!