




Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel? Klikk her for beskjed. ;)

Alle har hørt om eller har et forhold til essensielle oljer som Lavendel og Peppermynteolje.
De fleste har også hørt om cannabis eller CBD-oljer, men det er mindre sannsynlig at du har hørt om Copaiba-olje.
Både cannabis og copaiba inneholder kjemiske komponenter som heter cannabinoider. De kan påvirke kroppens eget endocannabinoide system. Det endocannabinoide systemet har du kanskje ikke hørt om? Det handler om helse og velvære, men er sjelden omtalt. Vi har hørt om hormonsystemet og nervesystemet vårt, men når vi hører om cannabinoider tenker vi at dette er noe ulovlig. SBD-olje er reseptbelagt i Norge pdd, men i mange land er dette nå fritt til salgs som et middel man kan stimulere immunforsvaret og forebygge helseproblemer med på samme måte som med Echinacea-planten. For å lese mer om dette se denne linken.
Copaiba-oljen har en varm, mild duft med innslag av krydder, honning og tre. Oljen er kjent for å virke meget beroligende og balanserende, og er brukt i hundrevis av år for sine helsefordeler.
Eterisk Copaiba-olje kommer fra Copaiba-treet (Copaifera officinalis), det «eviggrønne treet» med ranker av små hvite blomster som vokser i tropiske regnskogsområder i Sør-Amerika.
Innfødte i Sør-Amerika har verdsatt dette treet i mange hundre år som naturens eget apotek. Kvaen fra treet har vært brukt av de innfødte i Amazonas som medisin for mange plager i flere hundre år.
Copaiba-oljen utvinnes fra regnskogen på en bærekraftig måte, samtidig som lokalbefolkningen i området ivaretaes blant annet ved at de jobber med å utvinne oljekvaen (resinet) fra tresorten.
Det er begrenset tilgjengelighet på Copaiba-olje. Det er for å ivareta bærekraftigheten og ressursene. Et enkelt tre kan gi opptil 40 liter kvae per år - som tappes av treet uten å ødelegge treet eller skogen der det vokser.
Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel? Klikk her for beskjed. ;)

Vi hører så mye om betennelse i kroppen som er synderen for så mange helseproblemer.
Hva er betennelse?
Betennelse er en hvilken som helst tilstand der en del av kroppen blir rød, hoven, varm og noen ganger smertefull. Betennelse kan komme som reaksjon på en skade eller infeksjon. En av de enkleste former for betennelse er å kutte fingeren eller brenne hånden. Betennelse er avgjørende for kroppens immunrespons fordi det hjelper kroppen å avverge infeksjon og reparere skadet vev.
Men det er mer subtile typer betennelser der immunforsvaret frigjør små mengder inflammatoriske molekyler i kroppen i et forsøk på å avverge sykdom og beskytte mot sykdom.
Hvis den inflammatoriske prosessen fortsetter for lenge, kan den bli problematisk.
Som et resultat av skade:
- Rødhet
- Hevelse (ødem)
- Varme
- Smerte
- Tap av funksjon
- Intern eller systemisk betennelse:
- Utmattelse
- Brystsmerter
- Feber
- Magesmerter
- Leddsmerter / tap av mobilitet
- Utslett
Kardiovaskulære effekter:
I det kardiovaskulære systemet øker betennelse av lav grad risikoen for type 2-diabetes, alkoholfri fettleversykdom, kardiovaskulær sykdom og fedme. Dette er fordi fettvev øker med immuncelleinfiltrasjon (spesielt tumornekrosefaktor) og interleukiner, og dette endrer insulinfunksjonen og lipidmetabolismen.
Du kan oppleve høyt blodsukker, tisse altfor mye, eller føle deg dehydrert til tross for at du har drukket mye.
Autoimmun sykdom:
Fremvoksende bevis tyder på at betennelse i lav grad endrer tarmmikrobiota, og dette kan føre til fullblåste inflammatoriske tilstander, som cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom og revmatoid artritt.
Noen tegn på dårlig tarmhelse inkluderer forstoppelse, diaré, magesyke, oppblåsthet eller illeluktende avføring.
Nevrologiske problemer:
Betennelse av lav grad kan også forårsake betennelse i vevene i nervesystemet eller nevroinflammasjon. Dette kan føre til feber, tretthet, anhedonia (alvorlig depressiv lidelse), depresjon og kognitiv svikt.
Betennelse og søvn: en ond syklus
Forskere oppdaget først sammenhengen mellom søvn og betennelse på 1970-tallet. Tidlige studier viste først at inflammatoriske formidlere som interleukiner, tumornekrosefaktor og cytokiner, interagerer med sentralnervesystemet. Disse cytokinene øker søvnigheten vår, og de fungerer som en forsvarsmekanisme under akutt sykdom.
Kroniske inflammatoriske sykdommer, spesielt de med smerter, kan føre til søvnløshet. Og søvnløshet kan forverre betennelse. I en studie var det for eksempel dobbelt så sannsynlig at personer med astma og leddgikt slet med å sove som mennesker uten disse betennelsestilstandene. I tillegg sier Arthritis Foundation at opptil 70% av mennesker med slitasjegikt sliter med å sovne og forbli i søvn.
Det verste med søvnløshet når du allerede har en betennelse-sykdom, er at søvnløshet gjør at du er disponert for enda mer betennelse. Så den underliggende sykdommen blir verre, og da blir søvnløsheten verre, og fortsetter så i en ond syklus.
Som om det ikke var ille nok, øker også autoimmune sykdommer forekomsten av søvnløshet. For eksempel er overaktiv skjoldbruskkjertel (hypotyreose) preget av søvnløshet. Smerten ved revmatoid artritt forårsaker søvnløshet hos mer enn 80% av personer med sykdom. 60% av mennesker med lupus eller myasthenia gravis rapporterer søvnforstyrrelser, og 20% rapporterer søvnighet på dagtid.
Når vi lider av søvnmangel, produserer kroppen et forsvar mot sykdom ved å øke hvite blodlegemer og inflammatoriske celler, som interleukiner, cytokiner og C-reaktivt protein. Økningen i disse betennelsesmeglerne fører til mer betennelse i hele kroppen. Så selv om du ikke har sykdom til å begynne med, kan søvnmangel skape det ideelle miljøet for sykdommer.
Redusere betennelse:
Den gode nyheten er at betennelse er helt reversibel. Mange livsstilsendringer kan bidra til å redusere eller eliminere de fleste betennelser i kroppen:
- Kosthold: Spis en diett rik på frukt, grønnsaker og fullkorn. Begrens sukker, bearbeidet mat og kjøtt. Lær mer om helsemessige fordeler av et plantebasert kosthold.
- Trening: Bare 20-30 minutter med moderat trening per dag kan bidra til å redusere kronisk betennelse.
- Behandle stress: Kronisk stress påvirker søvn og immunsystemfunksjon. Vurder et yogakurs eller daglig meditasjon for å redusere stress. Her er mine tre gratis tips for bedre søvn!
- Gå ned i vekt: Fedme bidrar også til både dårligere søvnkvalitet og kroppsbetennelse.


Artikkelen inneholder reklame for Tigeni, selvtester med en fingerprikk!
Hva er vitamin D og hvor får vi det fra?
Vitamin D er tilgjengelig som vitamin D2 eller D3, og forskjellen er egentlig bare kilden. Planter produserer D2, som er den typen som tilsettes berikede meieriprodukter, brød, frokostblandinger etc.
Til tross for navnet er vitamin D faktisk et pro-hormon, ikke et vitamin. Vitaminer er næringsstoffer som kroppen vår ikke lager. Derfor må vi inkludere disse i kostholdet vårt. Kroppene våre syntetiserer vitamin D når huden vår er under påvirkning av ultrafiolett lys fra solen.
Tradisjonelt begynner menneskelig vitamin D-syntese i det integrerte systemet (huden), ikke i fordøyelsessystemet. Cirka 50-90% av vitamin D skyldes eksponering fra sollys, og resten kommer fra kostholdet vårt. Fordi de fleste menneskelige dietter inneholder utilstrekkelig vitamin D, er tilskudd nødvendig store deler av året.
I 2017 ble en systematisk gjennomgang og metaanalyse av 25 studier publisert – om hvorvidt tilskudd av D-vitamin kunne forhindre akutte luftveisinfeksjoner. 11.321 deltakere fra 0 til 95 år var med. Tilskudd av vitamin D reduserte risikoen for akutt luftveisinfeksjon blant alle deltakerne med nesten 20 prosent!!!
Gode matkilder til vitamin D inkluderer eggeplommer, fet fisk (som tunfisk, makrell, sardiner og laks), berikede meieriprodukter og biff-lever. De fleste mennesker spiser ikke nok av disse matvarene eller har nok naturlig sollys til å dekke kroppens behov for vitamin D. Faktisk er vitamin D-mangel en global epidemi.
Kalsiumabsorpsjon
De fleste er klar over nødvendigheten av vitamin D for sunne bein og tenner.
Immunforsvaret
D-vitamin stimulerer kraftig produksjonen av potente antimikrobielle peptider, som spiller en viktig rolle i å beskytte oss mot infeksjon. Redusert sollys i vintermånedene resulterer i reduserte nivåer av vitamin D. Som et resultat av dette øker sesongmessige sykdommer som influensa.
Immunceller (B-celler, T-celler, monocytter, DCs) fra flere autoimmune sykdommer reagerer på de immunforsterkende effektene av vitamin D. I tillegg til økt følsomhet for infeksjon, er mangel på vitamin D assosiert med økt autoimmunitet, altså når kroppen overreagerer på negativ påvirkning på immunforsvaret.
Historisk sett brukte leger vitamin D til å behandle infeksjoner som tuberkulose før antibiotika kom. Tuberkulosebehandling inkluderte eksponering for sollys, som leger mente direkte drepte tuberkulosen. De brukte også tran, en rik kilde til vitamin D, som en behandling for tuberkulose så vel som for generell økt beskyttelse mot infeksjoner.
Vinterbluesen er en virkelig ting.
Sammenhengen mellom vitamin D og psykiske lidelser er ikke helt utredet. Det er vitamin D-reseptorer i hypothalamus, som er viktige for nevroendokrin funksjon og hjernens utvikling, men hvordan det virker er ikke helt opplest og vedtatt ennå.
Vekttap
Det er en klar sammenheng mellom fedme og kronisk betennelse. Økende bevis indikerer at vitamin D har anti-adipogen aktivitet og immunregulerende effekt som virker synergistisk for å redusere nivåer av betennelse. Pasienter som inkluderer vitamin D-tilskudd med et sunt vekttap-regime, opplever mer vekttap enn de med lavere nivåer av vitamin D.
Fordi vitamin D faktisk er et hormon, spiller det også en nøkkelrolle i endokrin homeostase, eller hormonbalanse, spesielt hos kvinner. En studie fant en direkte sammenheng med vitamin D-nivåer og østradiol, som er en form for østrogen. Regulering av østrogennivåer kan oppmuntre til normale menstruasjonssykluser og lette symptomene på overgangsalderen, samt forhindre noen typer kreftformer.
Mangler du D-vitaminer?
Noen få symptomer på vitamin D-mangel inkluderer
-Svekket immunforsvar: blir syk eller ofte dårlig form
-Hyppig beinbrudd eller svakhet
-Utmattelse
-Kronisk smerte eller svakhet (ofte i bein)
-Depresjon
Hvis du opplever noen av disse symptomene eller mistenker at du ikke får i deg nok D-vitamin, kan det være lurt å snakke med meg eller legen din om tilskudd av vitamin D.
Velge et vitamin D-tilskudd
Når det gjelder å velge et supplement, så finner du både vitamin D2 (ergocalciferol) og D3 (cholecalciferol). Vitamin D2 kommer fra plantekilder, mens D3 kommer fra dyrekilder. Kroppen din absorberer begge næringsstoffene i blodet, men leveren metaboliserer dem annerledes. Studier viser at D3-tilskudd er langt mer effektive når det gjelder å øke personens serum 25-hydroksyvitamin D-konsentrasjoner.
Den vanligste kilden til D3 er saueull. Ja, du leste riktig; saueskinn produserer naturlig lanolin som et vanntett lag på ulla. Sauebaserte former for vitamin D er billige å produsere og absorberes lett av kroppen vår.
Et annet, nyere alternativ er vitamin D3 fra lav. Dette er unikt fordi andre plantekilder av vitamin D resulterer i D2.