Vi er jo alle forberedt på dette, vi har bare ungene våre til låns i noen få år.
De skal videre, stå på egne bein, finne seg sjæl, finne noen andre, finne ut hva de vil, og dette må de gjøre uten oss.
Jeg har alltid sagt at det blir fint når ungene er flyttet, da nærmer jeg meg antakelig 60 år, og gud veit at jeg da kommer til å være smålei av å argumentere for alle mulige ting i mitt hus...
For argumentere, det gjør dagens ungdom. De sluttet ikke med å spørre “hvorfor det?” da de vokste opp, de spør på mer intelligente måter, og jeg befinner meg plutselig i situasjoner der jeg må forsvare mine vaner, mitt liv, mine valg og mine uvaner.
Driiiitirriterende!
Der sa jeg det! Og jeg mener det!
Og likevel applauderer jeg jo akkurat det, fordi de skal jo utvikle seg og gå videre og komme lenger enn meg. Men det betyr ikke at det ikke er irriterende, spesielt når jeg skjønner at de har rett, men jeg er for stolt og sta til å gi meg, det er jo JEG SOM BETALER HUSLEIA FOR F….
Så jeg tenkte at jeg kom til å gledes over det når jeg ikke trenger å diskutere alt jeg gjør hele tiden med mine skjønne, vakre unger.
Og det gikk greit da Alvilde flytta.
Hadde jo Amelia her ennå, og tenkte at om 6 år blir det greit at hun også flytter. Da har hun også blitt sååå mye klokere enn meg, og vil gjøre alt på sin egen måte (som om hun ikke alltid har villet gjøre alt på sin egen måte) og jeg kommer til å være klar for prosessen. OG jeg hadde en PLAN!
Amelia skal begynne på videregående om noen dager, og hennes far har kjøpt hus i nærheten av skolen. Altså HUN FLYTTER NÅ!
BAM!!!!
SJOKK
VANTRO
SORG
Jeg skulle jo rekke å bli litt lei….hun har jo akkurat blitt frisk etter mange og lange år med sykdom. Nå skulle vi begynne å kose oss mer og ikke bare slite med sykdommen hennes.
Jeg har jo visst det i et par måneder nå da. Fått tid til å venne meg til tanken, og begge jentene er her nå i sommer med alt det innebærer av sminke, våte håndklær på brygga, solkrem over alt, venninneselskap i hagen, full skittentøyskurv fem minutter etter at den er tømt, koselige frokoster og sene grillingser.
Koser meg maks og nyter hvert sekund av det, spesielt siden jeg veit jeg snart blir alene med hunken min her.
Hva jeg har gjort for å ikke la tomt-rede-depresjonen ta meg?
Meldt meg på web-kurs!
Begynt å gå turer daglig (nesten)
Begynt å meditere
Begynt med yoga igjen hjemme fra et supert program jeg fant på nettet. Orker ikke sånne med reklame i, da betaler jeg heller et par hundrelapper i måneden. Her er link om du er interessert: Onlineyoga
