Min elskede og jeg var på helgetur på det vakre vestlandet for å se på fruktblomstringen i Hardanger. Det var strålende sol, kjempevarmt og vi sjekka litt rundt etter hva som var fint å gjøre en vakker solskinnsdag i mai i vakre Eidfjord.
Mange anbefalinger om tur opp til Kjeåsen utmerket seg raskt. Det er en fjellgard som ligger 530 moh og har vært med i programserien til NRK; der kor ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Det var fastboende der oppe frem til 90-tallet og de fikk ikke bilveg før på 70-tallet da kraftverket bygde en vei opp på grunn av kraftutbygginga.
Som du vil se av filmsnuttene jeg har satt sammen, så sikret vi oss med fire flasker vann, to bananer og nyinnkjøpt hvit caps for anledningen. (Jeg har en tendens til å få solstikk.)
Alvilde, min ene datter, skrev på sms til meg «mamma, det er veldig bratt opp dit...» enda tok jeg ikke hintet.
Har du angst?
Har du hatt angstanfall?
Lar du angsten bestemme over deg eller begrense deg?
FØLGENDE VET VI OM FIBROMYALGI:
- at Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den.
- at Fibromyalgi kan være genetisk.
- at Fibromyalgi ikke vises på røntgen eller blodprøver.
- at smerten er reell og at den har både perifere og sentrale komponenter.
- at Fibromyalgi-pasienter kan ha 2-3 ganger høyere Substans P i ryggmargsvæsken enn normalt. Dette medfører en generell forsterkning av smerteimpulser.
- at Fibromyalgi-pasienter kan ha lavere Serotonin-konsentrasjon i ryggmargsvæsken enn normalt, og også lavere døgnutskilling i urinen. Serotonin bidrar til å regulere stemningsleiet.
- at Fibromyalgi-pasienter kan frarøves den dypeste søvnfasen der kroppens anabole kapasitet er høyest, som sikrer kroppen restaureringsevne og følelsen av å være uthvilt.
- at Fibromyalgi-pasienter kan ha avvikende stresshormonproduksjon samt for lavt veksthormonkonsentrasjon. Veksthormon er viktig for kroppens reparasjonsevne.
- at Fibromyalgi-pasienter skårer høyere på kronisk stress og belastning enn andre smertepasienter, og stress regnes som en av de utløsende faktorer.
Det er en klar overvekt av kvinner i denne pasientgruppen, men også menn og barn rammes av sykdommen. Mange med Fibromyalgi får diagnosen Kronisk smertesyndrom.
Første bud er å forstå kroppens stressrespons!
En stressrespons settes igang når hjernen mottar en melding fra øynene eller ørene om opplevd fare. Denne sensoriske informasjonen går til amygdala(i hjernen) for emosjonell prosessering. Når den oppfatter fare, sender amygdala et nødsignal til hypothalamus. Dette området av hjernen kommuniserer med resten av kroppen gjennom det autonome nervesystemet, som inkluderer det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet.
Det sympatiske nervesystemet (SNS) fungerer som en gasspedal i en bil.Det utløser kjemp-eller-flykt-responsen, og gir kroppen et utbrudd av energi som svar på stress. På den annen side fungerer det parasympatiske nervesystemet (PNS) som en brems. Det utløser "hvil og fordøy" -responsen for å roe ned kroppen når faren har gått over.
Når det sympatiske nervesystemet aktiveres, sendes signaler til binyrene slik at de frigjør adrenalin i blodet. Dette fører til de fysiologiske reaksjonene på en stressende situasjon som økt respirasjon, hjertefrekvens, puls og blodtrykk. Epinefrin utløser også frigjøring av blodsukker og fett fra midlertidige lagringssteder i kroppen. Disse næringsstoffene strømmer ut i blodet og tilfører energi til alle kroppsdelene.
Når den opprinnelige adrenalinbølgen avtar, aktiverer hypothalamus HPA-aksen for å vedlikeholdet nivået av vaktsomhet. Det gjøres ved å frigjøre kortikotropinfrigivende hormon (CRH) og hypofysen frigjør adrenokortikotropisk hormon (ACTH). Dette hormonet forteller binyrene at de skal frigjøre kortisol. Cortisol holder kroppen i ånde og i høy beredskap.
Når en stressende hendelse til slutt avtar, faller kortisolnivået, (kortisol er stresshormonet) og PNS - "bremsen" - slår av kroppens stressrespons. I det minste er det slik det skal fungere når alt er i orden!
Langvarig stress...
Dessverre er det mange som ofte blir værende i stressreaksjonen altfor lenge.
Hjelpemidler for Stress
Når du lever en stressende livsstil, enten det er kortsiktig eller langsiktig, er det noen næringsmidler som kan hjelpe kroppen din til å takle stress. Det beste med disse er at naturlige produkter vanligvis ikke har noen bivirkninger, så de er trygge for alle å bruke, også for barn som lider av stress og angst.
Magnesium
Magnesium er et beroligende mineral som hjelper hjernen vår til å takle frykt, angst og nervøsitet. Symptomer på magnesiummangel inkluderer paranoia, angst, depresjon, forvirring, sinne, nervøsitet og søvnløshet. Magnesiumlagrene i kroppen tømmes raskere i tider med stress, så det er viktig å supplere Mg i tider med økt stress eller bekymring.
Serotonin er en nevrotransmitter som spiller en viktig rolle i reguleringen av humør og hvordan hjernen håndterer stress og angst. Ved god regulering av søvn reguleres også nivåene av serotonin. Sliter du med søvnregulering kan du bruke Melatonin for å få en god søvnrytme.
Ginkgo biloba er et ekstrakt avledet fra bladene til det kinesiske Tempeltreet. Den inneholder flavonoider og terpenoider som har sterke antioksidantegenskaper. Disse kan bidra til å redusere utviklingen av aldersrelaterte sykdommer. I tillegg viser forskning at Ginkgo kan hemme kroppens frigjøring av kortisol og tilhørende høyt blodtrykk.
Pasjonsblomst
Pasjonsblomst (Passiflora incarnata) er en klatrebusk hjemmehørende i de tropiske delene av USA. Naturmedisinere anbefaler den for nervøsitet, irritabilitet, uro og bekymring og problemer med innsovning og søvnkvalitet.
L-Theanine
Alfahjernens bølgetilstand er frekvensen som hjelper oss til å roe ned når det er nødvendig og fremmer følelser av dyp avslapning. Under en stressrespons kan det oppstå et fenomen som kalles "alfa-blokkering". Dette innebærer overdreven beta-aktivitet og veldig lite alfa.
Inositol
Inositol (eller vitamin B8) er en naturlig forekommende forbindelse som er nødvendig for celledannelse, nerveoverføring og fettransport i kroppen. Kroppene våre lager inositol, og det finnes også i bønner, nøtter, cantaloupe og hvete.
Fordi inositol også fungerer som en sekundær budbringer for cellulær signalering i hjernen, fører lave nivåer av denne forbindelsen til en nedgang av serotonin og dopamin. Dette spiller en direkte rolle i stress, depresjon og angst. Denne studien viser hvordan inositol kan hjelpe mennesker som lider av angst og panikkanfall. Videre rapporterer forskere om fravær av bivirkninger ved bruk av dette naturlige produktet.
B Vitaminer
Fordi vitaminmangel i mikronæringsstoffer kan bidra til endrede stemningstilstander (inkludert arbeidsspenning og psykiatriske symptomer), kan tilskudd forbedre opplevd stress og store humørsvingninger. Spesielt kan høye doser B-vitaminer være effektive for å forbedre humøret.
Lysin og arginin
L-lysin og L-arginin er aminosyrer kroppen din bruker til å produsere proteiner, hormoner, enzymer og antistoffer. Når de tas sammen, kan de normalisere hormonelle stressresponser. Videre hjelper denne duoen til med å redusere kortisolnivået som en virkningsmekanisme for å avlaste stress.
HVA ER MELATONIN?
Melatonin kalles ofte for søvnhormonet, men det er mer riktig å kalle det et søvn-forberedende hormon.
FUNKSJONEN TIL MELATONIN
- Melatonin sørger for en stabil døgnrytme. Med en stabil døgnrytme blir vi mer uthvilt, får bedre humør, fokus og mental helse. God søvn er essensielt for et godt liv.
- Melatonin kan også hjelpe ved forstyrret søvnmønster, som følge av jetlag eller skiftarbeid.
OPPTAK
TRYGGHET
- Melatonin er svært trygt, og i kosttilskuddsdoser påvirker det ikke egenproduksjonen av melatonin på annen måte enn at døgnrytmen kan bli mer stabil.
HVEM TRENGER MELATONIN?
- De som ønsker en raskere innsovning.
- Eldre som naturlig har dårligere egenproduksjon av melatonin.
- Skiftarbeidere som vil ha hjelp til å omstille kroppen til ny døgnrytme.
- De som opplever jetlag i forbindelse med lange reiser.*