Amelias kamp mot borreliose er inne i fjerde uke og har såvidt begynt
Denne siste uka har jeg øvd mere på Yoga, og jeg har trent på pusteøvelser. Dette har jeg blitt mer bevisst på etter at jeg fikk en skikkelig strekk i musklene i ryggen. Denne strekken kommer av stive muskler i diagfragma-området...pga stress!

Veldig overraskende! 

Denne prosessen vi står i er veldig krevende også for oss i familien, ikke bare for Amelia. Da jeg jobbet på sykehuset snakket vi en del om det at når en person i en familie er syk, så er resten av familien også syk. Spesielt når det er snakk om barn....

Åresvis med usikkerhet 

fordi vi ikke visste hvorfor hun var syk, vi visste ikke om det var farlig, om det går an å gjøre noe med det, om hun vil vokse det av seg... da Amelia lå og vrei seg i smerter i flere minutter i strekk daglig, og ingen forstod hvorfor. Da Amelia kollapset på skolen og ble hentet av ambulanse ukentlig før vi rett og slett bare sluttet å sende henne på skolen. Hun kollapset også på juleballet hun hadde gledet seg til i mange måneder...
Mange år med merkelige smertesymptomer uten å finne ut hva vi kan gjøre med det, en slitenhet som går helt inn i margen på henne og som ikke gav mening. Mange år med utredning som ikke ga noen resultater. 

Alle disse årene kulminerer på en måte nå i en slags sorgfølelse som er forløsende, ihvertfall for min del. 

Jeg føler en helt enorm sorg for det som Amelia har gått glipp av, for skolegang hun har tapt siden siste året på barneskolen, for sosialisering i læringsmiljøet på skolen i fem år. 

Sorg for alle de helgene hun har ligget under et teppe helt utslitt av symptomene, når hun egentlig burde vært ute og hatt det gøy med venner. De få helgene hun har vært ute og festet har føltes som gullhelger!

Denne dype sorgen har det ikke vært plass til tidligere. Litt fordi vi ikke har sett noe lys i tunnelen, og da må man bare gønne på og gi jernet. 

Nå er det lagt litt mer i andres hender å stå for å lage veien til bedring av situasjonen og da er det rom for å kjenne på avmakten på en helt annen måte. 

Det betyr ikke at jeg ligger i fosterstilling og griner hele dagen, men det betyr at jeg griner mer enn vanlig. 

Det betyr også at jeg jobber hardt med meg selv så jeg fortsatt skal tåle å stå i dette. Å være den som lager god mat som frister, som finner oppskrifter og lager snacks hun kan spise, eller som finner på oppskriftene selv. Som nøder henne til å bade i epsom-salt, fordi det hjelper kroppen med å kvitte seg med avfallet når bakteriene dør. Huden er vårt største organ og den står for mye utskillelse av avflallsstoffer. Som tapper i badevannet og tenner på stearinlys så det skal bli koselig. 
Det er også jeg som må "tvinge" henne til å bruke sauna-teltet flere ganger i uka fordi varmen stimulerer prosessen med å fjerne bakteriene. Hun HATER det teltet! Hun HATER varmen!

Denne kampen mot Borreliose har såvidt begynt, 


og jeg må ta vare på meg slik at jeg holder hele veien frem til mål. Vi må regne med at det vil gå år....

I helga har jeg lagd lavkarbo muffins, lavkarbo kjeks og musli, og jeg har planer om å bli helt rå på kjøkkenet når jeg kommer hjem til mitt eget kjøkken med litt mere utstyr og ingredienser med norsk påskrift... 


Lavkarbo kosthold 


Vi er på det fordi vi prøver å unngå at hun får soppinfeksjoner når hun er på heavy antibiotika. I tillegg lever bakterier også av sukker..... så å unngå sukker er vinn-vinn!
Amelia har noe som heter Herxheimers nå. Det har hun hatt den siste uka spesielt. Det er når bakteriene dør....da blir de til avfall....inni kroppen, og de er giftige på en måte. Det blir en slags giftreaksjon. Hun har hodepine og mere kroppsverk. Det er vanskelig for henne å beskrive fordi hun kan jo ikke huske å ha vært frisk....hun har jo hatt disse bakteriene i kroppen siden hun var åtte år. Her om dagen sa hun at hun husket at livet var ok i 7-årsalderen..... Og det stemmer også med sånn jeg husker henne. Hun var en helt nydelig 7-8-åring, og alt forandret seg for henne etter det flåttbittet. Da startet smertene....i magen, armer og bein og hodepine. 

Oppskrift på lavkarbo kjeks:
  • Kokosmasse
  • 1-2 egg
  • knuste nøtter etter smak
  • kakao
  • Xylitol
  • litt kanel eller annet krydder

    Lag en seig masse og klin det ut på bakepapir i passe størrelser. Stekes i ovnen på 180 grader i ca 15 minutter. 
Lavkarbo muffins
  • Bruk samme grunnoppskrift som kjeks
  • Tilsett mandelmel og kokosmel
  • Tilsett litt mandelmelk
  • to teskjeer bakepulver
  • Kanskje ett egg til
Stekes i muffinsformer i ovner på 180 grader i ca 15 minutter

Smørkrem: 
  • melkefritt mykt smør
  • kakao
  • litt kruttsterk kaffe
  • vanilje
  • Xylitol eller sukrinmelis
Røres/piskes sammen og klattes oppå muffinsene. 

Viktig! Lavkarbo snacks og mat smaker annerledes enn sukker og hvetemel-mat. Man må være innstilt på en annen smak og venne seg til det. 

Har du noen gode lavkarbo og melkefrie oppskrifter å dele? Skriv de inn i kommentarfeltet her så kan flere få glede av de. 

Vil du dele spleisen vår? Her finner du link!




Takk for at du følger med på denne reisen. ♥️

Vil du ha varsel neste gang jeg skriver en artikkel om Amelias behandling? Klikk her for beskjed. ;)

Hvis du allerede har fått beskjed trenger du ikke klikke på denne igjen.



0 Comments

Leave a Comment