Dagen da alt snudde
Jeg hadde prøvd alt!
Min datter ble bare dårligere og dårligere, hun orket svært lite og hun skulle vært på skolen og sammen med jevnaldrende, men hun orket sjelden. Vi prioriterte at hun gjorde lystbetonte aktiviteter med den vesle energien hun hadde, og at hun dro til skolen dersom hun var i TOPPFORM, noe som oftest da varte i to timer før vi måtte hente henne og hun ble liggende i 2 uker etterpå. Noen foreslo at hun hadde ME, kronisk slitenhetssyndrom. Jeg visste at det ikke var dette. 
Helsevesenet hadde utredet henne ei hel uke ved barneavdelingen på Telemark sykehus. De fant ikke annet enn matallergier, og hun spiste jo ikke det hun ikke tålte. 

Når de ikke finner noe ved barneavdelingen og du er 12 år blir du videsendt til BUP. Barne-og ungdomspsykiatrisk avdeling. 
Dit dro vi ukentlig et helt år og hun hadde forskjellige behandlere og hun var alene eller vi var med inn alt etter som hva behandlerne bestemte. De fant ingenting! Og de fant ALT! Men de endte opp med å si at de ikke ante hva som plaget henne fordi hun ikke kommuniserte med de. 

Det var jo en del av sykdomsbildet, hun kommuniserte ikke med noen. Hun snakket med vennene sine av og til, og vi snakket  jo med og til henne hjemme, men hun kunne ikke fortelle hvordan hun følte seg, fordi hun ikke visste hvordan hun følte seg! Hun følte seg bare helt ......

Jeg brukte mellom 2 og 3 timer hver dag på å få henne ut av senga, og på med klær, og inn med frokost. Jeg kødder ikke! I 2,5 år!
Vi er heldigvis to foreldre, så pappaen skal ta sin del av æren for at hun stod opp og spiste da hun sov hos ham. 


Dersom vi hadde besøk av familie, hendte det ofte at hun måtte gå vekk fordi hun ikke orket mer. Hun kunne sitte på do i timesvis, (bare for å være alene og det var varme i gulvet der) og vi har bare ett toalett.... I perioder dusjet hun 7 ganger om dagen fordi da følte hun seg bedre. 

Hun retarderte også på en måte når det gjaldt kommunikasjon. Hun kunne ikke delta i samtaler med mer enn 2 personer, det gikk bare ikke, da mista hun fokus. Hun hadde også ulike smertesymptomer og var forkjøla absolutt hele tiden. Hun likte ikke å bli tatt på, vi fikk sjelden lov å klemme henne, og hun møtte sjeldnere og sjeldnere blikket mitt. Ungen min forsvant inni seg selv...

Det eneste som virkelig fungerte var det kreative. Hun elsker å synge og danse og spille piano og teater, og det er hun god på. Utrolig hvor mye hun kunne klare å stramme seg opp dersom hun skulle spille eller synge for noen. Telemark Barne-og ungdomsteater betydde utrolig mye for henne hele denne tiden, hun deltok i forestillinger og kollapset i pausene det første året. 


Etter at hun sa ifra at nå orker jeg ikke mere BUP, og jeg var enig med henne, var jeg igrunnen klar for det meste. Det måtte finnes noen der ute som kunne hjelpe ungen min!

Samme kvelden som jeg bestemte meg for å begynne å lete etter alternative behandlignsmåter for de rare symptomene hennes tikket det inn en melding på min messenger fra DR Chris i Los Angeles. En felles venninne var der på besøk og hadde fortalt om min datter. "This is what I do for a living, just come over and I will help you" skrev hun. 

Og jeg skrev tilbake at ja, det vil jeg, men jeg har ikke råd til en slik reise og de kostnadene som følger med... hun insisterte og forklarte meg at dette er hennes spesialfelt. "I CAN HELP!" 

Da løsnet gråten i meg, og jeg tok mitt livs viktigste beslutning til da. 

Jeg solgte snekka, bestilte billetter, tok ut ferie og dro i oktober 2018 med min datter til Los Angeles for et to ukers behandlingsopphold. 

Det tok Chris noen få timer å stille diagnose basert på hele livshistorien hennes og en stress-test av hjernen der hodet var koblet til elektroder som målte aktiviteten på forskjellige steder når hun ble utsatt for forskjellige stressorer. Testene ble fulgt opp med en haug med blodprøver som kostet sinnsykt mye penger....vi vet ikke hvor heldige vi er i Norge!

Diagnosen vi endte opp med og som hun er behandlet ut ifra er en hjerne i ubalanse. Det påvirker alle kroppsystemene, hormonbalanse, metabolisme, puls, immunforsvar osv. 
Det ble satt opp en behandlingsplan, en kostholdsplan basert på hennes mange matallergier, og tilskudd. Det første vi startet med var en drikk som hun fremdeles drikker hver dag for å styrke immunforsvaret og hjelpe med energinivåene. Den drikken forandret livet mitt! DA fikk jeg tilbake energien, men det skal jeg fortelle om en annen gang. 

I USA er det flere senter som jobber med barn med adferdsforstyrrelser av varierende grad og karakter. De heter Brain Balance Centers. De jobber på denne måten med barn med ADHD/ADD, Autisme, Asberger, Dysleksi, Dyskalkuli, Tourettes, med mere. De jobber ut ifra et helhetsperspektiv. Hva vi spiser, bevegelse, trening, rutiner på legging, balansetrening og trening av hjernen helt konkret. Man kobler elektroder på hodet, koblet til en datamaskin med et program som registrerer aktiviteten, og så kjøres noen programmer med utfordringer som barna skal følge med på og gjøre når de er koblet på. 

Slike øvelser gjorde min datter hver dag i Los Angeles, hun gjorde balanseøvelser, trente på å slette babyreflekser som hang igjen i kroppen, og hun gjorde øvelser for kjernemuskulaturen. 
Den siste natta da vi la oss, la hun seg inntil meg og sovnet i armene mine! Jeg hadde fått min datter tilbake!

Så reiste vi hjem og begynte å lete etter tilsvarende behandlingsform i Norge. Vi fant to steder de gjør dette. Balderklinikken i Oslo, og en klinikk i Tvedestrand. 

MANGE behandlinger senere er hun frisk!

Da vi dro til LA hadde hun hvilepuls på 120, nå har hun hvilepuls på 65! Hun smiler, ler, ser meg i øynene, vi diskuterer politikk, samfunnsøkonomiske og sosiale utfordringer og hun har mange og sterke meninger. 


Har du et vendepunkt? Den dagen da alt snudde til det bedre for deg? Del gjerne dine egne tanker med meg i kommentarfeltet eller kontakt meg direkte!


Vil du ha mer informasjon om hvordan du kan ta ansvar for din egen helse? Her er mine tre gratis tips for bedre immunforsvar!


For mine videoer om helse og velvære, gå til min Youtube-kanal!

Liker du bloggene mine? Hvis du vil ha varsel når jeg har blogget, signer her så får du varsel rett i postkassa di!


0 Comments

Leave a Comment