Er du redd forandringer i livet?
De fleste av oss er litt redd for forandringer. Selv om vi liker forandringer også, så kan det gjøre oss utrygge. Spesielt dersom du er kroniker er det lett å være skeptisk til forandringer, dette kan være fordi det er så krevende å leve med en kronisk diagnose i seg selv.
Hva skjer om du blir bedre i formen din når du gjennom mange år har fått en identitet som syk?
Hvordan skal du identifisere deg selv hvis du ikke lenger er syk? Hvem er du uten din diagnose?
Det kan være ganske skremmende!
Når man blir syk er det skremmende å finne ut av hvordan man skal identifisere seg på nytt. Kanskje du måtte slutte å jobbe…slutte med aktiviteter som har gitt mye glede og mening til livet.
Det jeg sleit med da jeg ble liggende på sofaen var, hvem er jeg uten jobb?
Hvis du identifiserer deg som "Flink Pike" og din selvfølelse har med hva du presterer å gjøre, så er det dobbelt smertefullt å ikke bli i stand til å prestere lenger. Det ene er at du ikke har krefter til det, du har kanskje smerter og er uten energi til å gjøre det du ønsker, og så kommer det på toppen at du ikke veit hvem du er når du ikke presterer....
Så går det kanskje litt tid, noen år, du venner deg på en måte til den nye hverdagen, det er trist, men du klarer deg.
Og så kan det hende du blir friskere? Eller blir forespeilet at du kan bli det? Ved å gjøre noen enkle tiltak i livet ditt.....ikke ved medisiner kanskje, men ved livsstilsendring. SÅ ENKELT KAN DET IKKE VÆRE!
Underbevisstheten din er vant til der du er! Der har du overlevd, det går bra, du vet hva du kan og ikke kan... Så kommer noen og sier at du kan gjøre noe selv for å få en bedre hverdag?
Hva om det stemmer? Hva om du får det bedre? Hvem er du da? Hvem er du om helsa di blir bedre?
Hvem er jeg da?
Hva skjer med det nettverket og de ressursene jeg har stablet på beina rundt meg fordi jeg er syk?
Hva skjer med hjelpa jeg får dersom jeg blir frisk? Eller friskere?
Kommer alle beina til å bli sparka vekk fra under meg?
Å bli syk, å bli kroniker er krevende! Det er en sorgprosess som ingen kan forstå om de ikke har vært der selv. Det er også en prosess der man kan sette under lupen hva som egentlig er viktig i livet. Å få en diagnose kan også være befriende. Endelig å vite HVORFOR!
Hva er det som identifiserer deg?
Hvem er du?
Er du sykdommen din?
Hvis du identifiserer deg med sykdommen din, hvordan kan du da bli friskere?
Hvordan skal du finne en sunnere måte å identifisere deg på?
Jeg anbefaler deg å starte med å skrive ned hva du er takknemlig for hver dag. En takknemlighetsdagbok. Jeg har anbefalt dette til så mange andre og alle opplever større indre glede samme hvor de er i livet. Alt du er takknemlig for skal stå i presens, altså "Jeg ER takknemlig for....."
Dersom det er tungt å komme igang fordi du stresser og ikke helt har kontakt med deg selv vil jeg anbefale deg å meditere. Sett av 5-10 minutter morgen og kveld. Det behøver ikke ta lengre tid, og ingen meditasjon er mislykket.
Klikk her for mine råd for enkel meditasjon og en liten meditasjonsvideo.
0 Comments